Søndag går østerrikerne til urnene for å velge sin 12. president. Men et annen statsoverhode fortsetter å stjele oppmerksomhet fra dagens politikere – lenge, lenge etter at han gikk bort.
(Dette radioinnslaget ble sendt på NRK P2, Urix på lørdag, 21. mai 2016. Hør det her.)
– Dette er skrivepulten. Han brukte mye tid her. Han jobbet lange dager og sto opp tidlig. Klokka 03.30 på morgenen…
Historieprofessor, forfatter og kurator Karl Vocelka viser meg rundt i det voldsomme keiserpalasset Schönbrunn i den østerrikske hovedstaden Wien.
Han hvisker for ikke å forstyrre. De mange besøkende som står rundt oss snakker med lav, lav stemme de også.
Som om den aldrende keiseren som jobbet her, er her fortsatt…
Lange rekker strekker seg fra rom til rom. For når mytene vokser, gjør køene det også.
– Franz Josef kalte seg den siste keiseren av den gamle tid. Han var symbolet på dette gammeldagse habsburgmonarkiet, sier Vocelka.
I år er det 100 år siden Østerrike-Ungarns keiser Frans Josef døde, 86 år gammel.
Det går ikke upåaktet hen i hovedstaden i kjemperiket han regjerte i imponerende 68 år – fra 18-åring under revolusjonen i 1848 til sin død i 1916.
(Musikk: Keiser-Waltz, Johann Strauss)
Minnene og mytene om Franz Josef, om vakre Ringstrasse som han bygde – og det gamle keiserriket – vekkes i år til live i en rekke utstillinger, konserter, foredrag og filmvisninger. Byen er tapertsert med Franz Josef-plakater.
Nyhetsmagasinene og avisene er ute med ekstrabilag på glanset papir. Om mannen med den store hvite barten og kinnskjegget – regenten som på folkemunne har fått tilnavnet den siste keiser.
Et århundre senere herjer nostalgien som aldri før i Wien og her på Schönbrunn.
Karl Vochelka mener Franz Josef for mange er et symbol på en tilsynelatende enklere verden, med estetikk, rang, orden og disiplin.
– Det er en myte om gode, gamle dager, Spørsmålet er for hvem de gamle dagene var gode. Dette er en nostalgia som er sentrert rundt symbolfigurer som Franz Josef og Elisabeth og Ringstrasse. Gode gamle dager, forteller Vochelka.
Østerrike-Ungarn under Franz Josef talte over 50 millioner innbyggere. Det strakte seg fra Sveits i vest, til Krakow i dagens Polen i nord – til langt inn i dagens Ukraina og Romania i øst – og nesten helt ned til dagens Albania på Balkan. Det besto av over ti etniske folkegrupper.
Selv om monarkiet overlevde i ytterligere to år, med keiser Karl, erkjente mange i 1916 at Franz Josefs død var slutten på en mange hundre år lang og svært viktig epoke i europeisk historie.
For med ham var det i praksis slutt for Habsburg-monarkiet som hadde regjert betydelige deler av Europa i over 600 år. Og snart var det multietniske riket Østerrike-Ungarn historie også. Krig og nasjonalisme rev keiserriket i stykker.
Med keiser Franz Josef døde Det gamle Europa.
Opp av asken vokste nasjonalsosialisme og antisemittisme.
(Lyd: stemmen til Franz Joseph)
Dette er ett av visstnok bare tre lydopptak som finnes av keiser Franz Josef. I opptaket snakker han om grammofonen, telegrafen, de nye oppfinnelsene. I virkeligheten var han en gammeldags meget konservativ mann som foraktet det moderne.
Selv bad og toalett ville han ikke ha på slottet.
– Han likte det ikke, han ville ikke ha det. Han ble vasket på den gamle måten. I en balje, forteller Karl Vochelka.
Peter Vonder Mühll ble født 19 år etter Frans Josefs død. I dag er 81-åringen og kona Elisabeth på Schönbrunn for å minnes. Han tror ikke østerrikerne i dag ønsker seg tilbake til en tid da titler gikk i arv innad i én familie.
Men vemod – det er det mye av, tror han. En slags drøm om en tapt tid. Det hele er som en enkemann som tenker tilbake på sin avdøde kone, mener han.
– Det er som om du har mistet kona. Du tenker tilbake på henne, men du vet det over. Det kommer tikke tilbake sier han.
Kona Elisabeth mener det er drømmen om et multietnisk Europa – der ulike folk kan leve side om side – som gjør at mange drømmer seg tilbake.
– Det var ideen om at så mange mennesker og religioner kunne leve sammen, sier hun.
Hele livet var Franz Josef forfulgt av død og lidelse i nær familie. To av barna døde unge. I 1898 – under en reise til Geneve – ble hustruen, keiserinne Elisabeth – Sissi – knivstukket og drept av en italiensk anarkist. Tapet gikk svært hardt inn på ham.
Da nevøen Frans Ferdinand i 1914 ble drept av en serbisk nasjonalist, var det keiseren som startet det som ble 1. verdenskrig.
Professor Karl Vochelka mener Østerrike bevisst dyrket myten om Frans Josef og keiserriket da de etter krigen måtte bygge en ny identitet etter mange år i tospann med Hitler-Tyskland:
– Dette var en myte som ble skapt spesielt i tiden etter 1945. Da Østerrike ble gjenfødt etter 1945, så formet landet en ny østerriksk identitet. Landskapet, skiing, men også de kjente personlighetene. Mozart, Schubert, og myten om de gode gamle dagene med keiseren.
(Her kan du se slottet Schönbrunns egen video om 100-årsmarkeringen)
Follow