Bragte den store verden til Fredrikstad

Arbeiderforeningen – en unik kulturinstitusjon i Fredrikstad gjennom 65 år.

Denne kronikken er skrevet Roy Freddy Andersen. Den sto på trykk i Fredriksstad Blad 24. januar 2013.

65 år var denne scenen hjertet i Fredrikstad: Med plass til over 1500 mennesker ble Arbeiderforeningen i Fredrikstad en stor kulturell kraft.

La oss kjapt forflytte oss tilbake i tid: Det må ha vært litt av et skue i byens sentrum.

Hundrevis av mennesker har samlet seg. Året er 1898 og det er fest og opptog med musikk i sentrumsgatene. Barn løper i gatene, folk hoier og jubler.

Det er eksotisk. For dette er en av de dagene da verden kommer til Fredrikstad.

I spissen for toget marsjerer Geo Jackson. Amerikaneren og hans band «Negerkapellet» gjør stor suksess i over 20 byer i Norge. Han regnes som den som introduserte brass og jazz for et norsk publikum. Jackson er i byen i flere dager og holdt flere konserter med fulle hus. Det er folkefest i Fredrikstad og i Arbeiderforeningen.

«Jacksons negertrup har vagt meget Opsikt her i Byen naar den om Eftermiddagen med fuld Musik og i straalende Uniformer har vandret gjennem Fredriksstads Gader eskortert av Politi, av Cyklister og hundrevis af «Unger», som med beundring har set paa Optoget», heter det i en avisartikkel.

Episoden var sikkert spesiell, men den er et godt bilde på hvor mye som skjedde i Fredrikstad på nettopp denne tiden. Folk strømmet til – og alle som ville nå ut til et stort publikum, la turen innom byen vår.

Hit kom musikere, artister, operasangere, skuespillere, politikere, idrettsmenn og sirkusartister, verdensstjerner, tryllekunstnere, akrobater, eventyrere og forfattere.

På denne tiden, fra 1860, hadde Fredrikstad vokst kraftig, ikke minst økonomisk: Industripipene lå tett i tett oppover hele Glomma. Teglverk og sagbruk var motorene i veksten, men det bodde ikke mer enn drøyt 20.000 mennesker i og rundt Fredrikstad sentrum. Likevel torde kapitalsterke krefter i samarbeid med foreningslivet i byen å satse på et kulturhus med en voldsom kapasitet.

Det sies at Tivoli, som lokalet først het da det sto ferdig i 1875, var landets største scene og forsamlingslokale.

På tiden da Geo Jackson gjestet byen, sto store begivenheter i kø i Arbeiderforeningen: Gassen ble erstattet av elektrisk belysning, den blinde kinopionér (!) Johan Widnes var her med Edisons oppfinnelse, grammofonen, og spilte lyd – og til slutt: De første levende bildene i byen ble vist i Arbeiderforeningen i 1897.

På 1. mai og 17. mai ble det raskt populært med dans og musikk i bakgården, i store Tivolihagen. På somrene ble dette det mest populære treffstedet i byen.

Byens idrettslag og andre foreninger arrangerte revyer og markeder i hagen.

Og menyen var rikholdig, for å si det forsiktig:

15. mars 1895 var det brytekamp mellom cirusdirektør Carl Norbeck og «Norges sterkeste baker», Carl Sundby fra Fredrikstad. I årene som fulgte var Arbeiderforeningen også plassen for boksestevner og turnstevner, utbryterkonger og sterke menn. Spesielt «Manden med Løvemunden» var et populært innslag.

Men plassen var mer enn et sirkus. Her var også blodig alvor:

Ofte ble scenen benyttet til politiske foredrag, spesielt med frontfigurer fra arbeiderbevegelsen. Det var møter, spesielt før valg, med opp mot 1500 tilhørere i salen. Statsminister Otto Blehr gjestet scenen, det samme gjorde Katti Anker Møller med sitt foredrag om å gi «uektefødte» barn samme arverett som «ekte fødte». 

Da kongestriden raste i Norge i 1905, samlet visstnok 2000 mennesker seg her!

Gjestelisten er imponerende: Leipziger Philarmoniske Orkester, Hauk Aabel, Roald Amundsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Hulda Garborg, Elias Kræmmer, Martin Tranmæl, Ernst Rolf, August Schønnemann, Fridhjof Nansen, Lalla Carlsen, Johan Falkberget, Sigrid Undset, Trygve Gran, Bokken Lasson, Carl Brisson, Johan Scharffenberg, Nordahl Grieg, Henki Kolstad, Jens Book-Jenssen, Karl Evang, Vidkun Quisling, Tore Segelcke, Per Aabel, Zarah Leander, Gösta Ekman, Alfred Maurstad, Einar Rose, Leif Juster, Ernst Diesen, Arne Arnardo, er bare noen navn.

Det er verd å dvele ved revylivet. I 1900 ble nemlig Fredrikstads første lokalrevy satt opp i Arbeiderforeningen.

Fredriksstad Blads redaktør Laurentius Urdahl hadde trykket en rekke nyhetsmeldinger om en sjøorm som var observert både i Aspern og senere på Hvaler. Og når det samtidig var meldt om ål i vannledningene fra byens nye vannreservoar, Bjørndalen, lå jo alt til rette for revyen «Sjøormen paa Eventyr». 

Tekstforfatter Thorvald Bogsrud spilte selv redaktør Urdahl, skriver Birger Madsen i boken Arbeiderforeningens Teater fra 1975.

Og slik fortsatte det. I 1912 ble en ny stjerne født. Da satte Arne Svendsen opp sin første revy. I mange år trillet den ene perlen etter den andre ut fra scenen: Med Svendsen ble Fredrikstad en revy- og teaterby, godt hjulpet av brødrene Madsen i orkesteret.

Verdensstjernen Josephine Baker er kanskje det største navnet som gjestet Arbeiderforeningen. Det var stappfulle hus i 1933, men Fredriksstad Blads anmelder falt på ingen måte for den bejublede artisten, må en vel kunne slå fast:

«Mørkhudet og fæl, lang og tynn uten den ringeste skjønnhet, med et hode som var hentet ut av den tykkeste jungelen og frisert opp med europeisk lakk – og rouge (…) Men så, rett som det var, gikk den vaskekte apen i henne, og da kunne hun ikke annet enn å vrikke ennå mere på seg og gurgle fram noen stygge lyder, og sette ut baken..»

Fortellingen om Arbeiderforeningen er utvilsomt en av de aller mest fascinerende kapitlene i byens historie, en fortelling som dessverre er i ferd med å gå i glemmeboken.

Når vi i morgen åpner Litteraturhuset Fredrikstad, er det verd å minne om dette bemerkelsesverdige kulturhuset, som var sin tids litteraturhus. Formålet var å opplyse og spre kunnskap. Og forløperen til Arbeiderforeningen het nettopp Fredrikstad Arbeider-Læseforening.

Dessverre gikk det på 1930-tallet nedover for Arbeiderforeningen. Økonomien skrantet, og 2. januar 1940 var det duket for den aller siste forestillingen i Arbeiderforeningen.

De 20 neste årene var bygget en skofabrikk. I 1962 ble den ærverdige bygningen revet. Opp fra ruinene reiste det seg en betongkloss – Domus. Som i dag heter Torvbyen.

Follow