John Bolton (73) mener Donald Trumps makt over og innflytelse på republikanske velgere er betydelig overvurdert og at eks-presidenten er i ferd med å miste grepet om sitt eget parti. Bolton tror ikke lenger på noe Trump-comeback.
Av Roy Conradi Andersen
(Dette saken sto på trykk i amerikanskpolitikk.no 25. mai 2022)
I dette eksklusive intervjuet med AmerikanskPolitikk.no snakker USA og Donald Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver også ut om krigen i Ukraina, de sikkerhetspolitiske feilvurderingene av Russland – og om hvordan han tror Ukraina-krigen kan komme til å påvirke amerikansk politikk.
John Bolton har et langt liv bak seg i Det republikanske partiet og i utenriksdepartementet, og er av mange regnet som en av de sikkerhetspolitiske haukene i GOP. Mange husker ham fra 2000-tallet som USAs FN-ambassadør for George W. Bush, under krigen mot terror og ikke minst Irak-krigen, ofte i tospann med forsvarsminister Donald Rumsfeld.
Men John Bolton var også en de nærmeste rådgiverne til Donald Trump, som USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver fra 2018 til 2019, før de to røk uklar og Bolton tilbød ham sin oppsigelse. Trump sparket ham via Twitter dagen etter.
Siden den gang har Bolton vært en nådeløs kritiker av sin gamle sjef: I boken The Room Where it Happened: A White House Memoir (2020), skriver Bolton om det indre og ofte svært så kaotiske livet i Trumps hvite hus. Han konkluderer med at landets øverste leder var en udugelig og kunnskapsløs president som ofte jobbet for sine egne, og ikke landets interesser.
Mange som følger amerikansk politikk tror Donald Trump nå jobber iherdig for et comeback. Men John Bolton mener de tar feil:
– Jeg innser at jeg er i mindretall i dette spørsmålet, men jeg tror ikke han kommer til å stille i 2024, slår John Bolton fast i dette intervjuet.
Mener Trumps innflytelse er dalende
Bolton leder i dag sin egen valgkamporganisasjon, John Bolton Super PAC. Den har gjort fire meningsmålinger som viser at Trumps innflytelse over republikanske velgere er dalende.
– Jeg baserer dette på 17 måneder med grundige analyser. Jeg tror han vet at han tapte i 2020, selv om han aldri vil si dette offentlig. Han holder jo liv i denne bløffen. Men han frykter å tape i 2024. Han er da 78 år gammel, like gammel som Joe Biden var da han stilte i 2020. Trump hater mest av alt å bli kalt en taper – og han vil ikke bli husket som en taper. Jeg tror også han hele tiden vil snakke om at kan komme til å stille, helt til siste øyeblikk. Han vil til slutt finne et påskudd for hvorfor han dropper ut. Deretter vil han forsøke å være en «kingmaker» i republikanernes nominasjonsprosess, og han kan få innvirkning der. Vi får se, men jeg tror ikke han kommer til å stille, sier Bolton.
Han ønsker å avlive myten om Donald Trumps jerngrep på Det republikanske partiet. De siste to ukene har det vært nominasjonsvalg – og kandidater som har hatt Trumps fulle støtte har fått blandet oppslutning.
Hvis det etter nominasjonsprosessen viser seg at velsignelse fra Donald Trump ikke lenger er avgjørende for om en kandidat vinner eller ikke, vil Trump-magien raskt forsvinne, mener John Bolton. Så langt i nominasjonen har det vist seg at å ha backing fra eks-presidenten slett ikke lenger betyr lett match.
– Jeg tror ikke han kommer til å gjøre det veldig bra. Om kort tid vet vi mer om hans støtte betyr noe. Mine målinger viser at Trumps innflytelse i Det republikanske partiet er synkende. Mediene vil ikke erkjenne dette, men det er en realitet. Hvis han gjør det dårlig i primærvalgene, vil innflytelsen hans bli ytterligere redusert, sier 73-åringen.
Senest tirsdag denne uken gikk den Trump-støttede kandidaten David Perdue på et totalt nederlag i Georgia, der han kjempet mot den sittende guvernøren Brian Kemp om om å bli republikanernes kandidat i høstens guvernørvalg. Kemp vant overlegent med 73,7 prosent av stemmene, mens Trump-kandidaten Perdue måtte nøye seg med 21,8 %.
Boltons målinger
Den siste Trump-målingen Bolton har gjennomført, og som han viser til, ble utført i januar blant 1000 sannsynlige velgere, med en feilmargin på 3,5 prosent:
- Bare 14,6 prosent av samtlige respondenter i undersøkelsen identifiserer seg som «Trump-republikanere», en kraftig nedgang siden september da 29,4 prosent svarte ja på samme spørsmål.
- Velgere som svarer at de «definitivt skal stemme på en Trump-støttet kandidat» har droppet fra 28,8 prosent i september til 12,6 prosent i januar.
- Andelen republikanske velgere som mener «et nytt ansikt» må til for å slå Joe Biden vokser fra 51,5 prosent i september til 56 prosent i januar.
Andre målinger, derimot, viser at Trump fortsatt har et solid grep om egne velgere. I en måling publisert 3. mai 2022, på oppdrag fra ABC News/Washington Post, svarer 60 prosent av republikanske velgere at partitoppene bør følge Trump som leder, mens 32 prosent svarer at GOP bør velge en annen kurs.
The Economist skriver at selv om støtten til Trump fortsatt er sterk, er det tegn som tyder på at grepet er svekket. Politico skriver at ikke alle lenger lar seg diktere eller skremme av Trump – fordi han ikke lenger har den kraften på velgerne som han engang hadde.
– Det er vanskelig å si hva som vil skje, men min følelse er at dette er som en ballong: Har du først stukket hull på den er det vanskelig å få den tilbake slik den var, sier Bolton.
Russlands invasjon av Ukraina
Det er først og fremst sikkerhetspolitikk John Bolton jobber med og er opptatt av. Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 tok selv ham på senga. Bolton innrømmer at også han tok feil av Putin og hvor langt Russland var villig til å gå:
– Jeg tror ikke vi har forstått hvor mange av Putin og hans indre krets, men også en stor andel av den russiske befolkningen, som fortsatt ikke har forsonet seg med oppløsningen av Sovjetunionen. Putin sa i 2005 i sin tale til statsdumaen at oppløsningen av Sovjetunionen var den største geopolitiske katastrofen i det 20. århundret. Vi tok det ikke seriøst nok, sier Bolton.
73-åringen hadde en annen Ukraina-krise i fanget da han jobbet i Det hvite hus, sommeren 2019. Det hele endte med en storstilt skandale da president Donald Trump ble stilt for riksrett for å ha holdt tilbake en kongressbevilgning på 350 millioner dollar i militærhjelp til Ukraina. Trump ønsket nemlig i en telefonsamtale å få personlig hjelp av den nyvalgte ukrainske presidenten til å sverte Biden før det amerikanske presidentvalget.
Bolton ble sparket av Trump 10. september 2019, to uker før bildet nedenfor ble tatt.
– Mye av det som skjedde etter dette gjorde imidlertid ting verre. På grunn av 2020-valget og på grunn av Trumps personlige politiske agenda, etablerte han og Volodymyr Zelenskyj aldri noe godt forhold. Det som burde vært et nært partnerskap mellom presidenten i Ukraina og presidenten i USA, utviklet seg aldri til det. Så mye tid og muligheter gikk tapt da.
Han mener Vesten og USA ikke gjorde nok for å stanse og demme opp for Putin. Han forteller om da han i august i 2019 besøkte Aleksandr Lukasjenko i Minsk. Da var Hviterusslands eneveldige president hardt presset av voldsomme demonstrasjoner i eget land.
– Det er mulig han bløffet, men han påpekte hvor nær Minsk var til Moskva og sa «Jeg trenger hjelp», forteller John Bolton.
Han mener Vestens reaksjon mot Lukasjenko, med tøffe sanksjoner, sett i ettertid, virket mot sin hensikt.
– Vi drev Lukasjenko rett tilbake i armene til Putin, sier han i dag.
– Hvis Donald Trump hadde vunnet valget i 2020, hva ville situasjonen vært i dag?
– Jeg tror russerne hadde stått i Kyiv. Jeg tror ikke Trump hadde respekt for Zelenskyj. Jeg tror ikke han brydde seg om Ukrainas selvstendighet. Jeg tror ikke han så den strategiske viktigheten for USA. Han var konstant negativ overfor NATO, og dette er bare min mening, men jeg tror han seriøst ville ha vurdert å trekke seg ut (av NATO) i hans andre periode, slik han var nær ved å gjøre i 2018.
John Bolton tar til orde for en langt tøffere sanksjonspolitikk overfor Russland, og han mener president Joe Biden gjorde en strategisk blemme da han utvetydig slo fast at USA ikke direkte skulle involvere seg i krigen.
– Det var en feilvurdering, han kunne bare ha holdt tett. Han kunne ha sagt at alle alternativer er på bordet og latt Putin håndtere denne usikkerheten. Men å gi bort denne muligheten gratis, tror jeg overbeviste Putin om at han kunne komme unna uten store konsekvenser.
Bolton påpeker at Kina følger Ukraina-krigen og reaksjonene på den tett. Han mener at Vesten må våkne opp for båndene mellom Kina og Russland.
– Russland ser svakhetene i vår besluttsomhet – og det gjør Kina også, sier han.
– Du har blitt kalt en hauk og en krigshisser. Føler du at Russlands angrep på Ukraina beviser at du hadde rett og de andre tok feil?
– Vel, det er en bra måte å se det på, ler Bolton.
– Hvordan kunne ting ha blitt verre, sett med ukrainske øyne? En av tingene Biden så godt som har sagt, var at han ikke trodde sanksjonene han truet Russland med, ville avskrekke ham fra et militært angrep. Vel, hva gjorde han da? Hva gjorde han? Hva trodde han kom til å skje? Zelenskyj sa «ilegg sanksjoner nå». Jeg tror det var en del ting som kunne ha vært gjort, delvis for å bøte på feilen i 2014, og så for å fortelle russerne at å endre grenser på det europeiske kontinentet med militær makt er uakseptabelt.
– Hvor mye tror du denne krigen vil påvirke amerikansk politikk på kort og lang sikt?
– Hvis krigen fortsatt pågår når vi kommer til valgdagen i november, tror jeg det vil skade Biden fordi det vil se ut som en amerikansk fiasko.
– Akkurat nå har vi store økonomiske problemer på grunn av økende inflasjon. Aksjemarkedet er nede. Det skyldes, tror jeg, først og fremst Biden-administrasjonens økonomiske politikk, ikke krigen i Ukraina, selv om den har bidratt til ting som stigende bensinpriser. Krigen har ikke umiddelbar effekt på landet vårt, så oppsiden for Biden politisk er veldig liten. Men nedsiden for ham, politisk, tror jeg er mye større.
Follow