Richard (51) redder et døende språk

TVEBISHI (NRK) Familien Pilpani synger om solen som gud. De synger en sang som er er mye eldre enn kristendommen. Og de synger på et av Europas aller eldste og mest utrydningstruede språk, svansk.

(Denne saken ble sendt i NRK P2, Urix på Lørdag, 16. april 2016. Hør saken her.)

Språket var i ferd med dø ut. De unge ville ikke lenger snakke det mange tusen år gamle språket. 

Men nå har de 20.000 som bor her oppe, fått hjelp fra høyst uventet hold. 

Fra en nordmann.

Fader Giorgi er en av dem som kjemper for å redde svansk. Foto: Roy Freddy Andersen / pencil.no
Fader Giorgi er en av dem som kjemper for å redde svansk. Foto: Roy Freddy Andersen / pencil.no

–Noe har skjedd de siste to-tre årene. Før i tiden slåss og kranglet de unge hele tiden. Nå har de begynt å synge, danse og drive sport, forteller far i familien, 50-år gamle Vakhtang

Vi befinner oss i et av de mest avsidesliggende områdene i Europa. Dette er fjellregionen Øvre Svaneti, helt nord i Georgia, på over 1500 meter, et par mil fra grensen til Russland.

 Rundt oss reiser de mektige og snøkledde Kaukasus-fjellene seg. Noen av dem er nær 5000 meter høye. De høye tårnhusene her er over 1000 år gamle. De var middelalderens skyskrapere.

På en stol i stua hos familien Pilpani sitter nordmannen Richard Bærug. 

Richard Bærug og Vakhtang Pilphani. Foto: Roy Freddy Andersen / pencil.no
Richard Bærug og Vakhtang Pilphani. Foto: Roy Freddy Andersen / pencil.no

– Du oppdager etterhvert hvor diskriminert språket er, at georgiske myndigheter ikke engang ønsker å inkludere det i skolesystemet. Det er visse paralleller til hvordan det var i Norge for 60-70 år siden med samisk. 

51-åringen fra Larvik er en av svært få utlendinger som bor her i Svaneti. Han driver hotell sammen med en lokal familie. Gjestene er turister som jakter urørt og storslått natur.

Men Bærug er mer enn hotelleier. Han har lært seg svansk og har engasjert seg sterkt i å bevare det truede språket. Nordmannen har gått forsvarets russiskkurs, kan en rekke andre språk og har alltid hatt sterk interesse for filologi, sier han til NRK.

 – Skal Georgia bevege seg i EU-retning og bli mer moderne og demokratisk og fritt, så må de også ta større hensyn til minoritetene. 

 På eget initiativ har Richard Bærug satt i gang flere prosjekter. Han vil styrke den lokale identiteten og gjøre innbyggerne mer stolte av språket og kulturen sitt.

Bærug har blåst liv i langsrennsporten igjen. Han har arrangert filmfestival hvor alle filmene er tekstet til svansk. Og han har arrangert litteraturkonkurranse for ungdom på svansk. Nå er tekstene også ute som bok, med økonomisk støtte fra ambassaden og UD. 

Lasja Pangan ble nummer to i litteraturkonkurransen i Svaneti. Slik høres det ut når han leser han sin egen tekst på svansk:

16-åringen forteller at mange unge i Svaneti heller snakker georgisk enn svansk.

 – De har sett på språket som gammeldags. Men jeg merker at det er i ferd med å endre seg, forteller han.

Det er ikke mer enn åtte siden det var krig i Georgia. i 2008 brøt Sør-Ossetia ut og erklærte seg uavhengig. De fikk militær hjelp fra Russland. I 1992 var det Abkazia-regionen som løsrev seg. Også da ble det krig.

Denne vonde historien kan være en forklaring på hvorfor Georgia ikke ønsker å bygge opp sterke lokale identiteter, tror Richard Bærug.

–  Svansk blir en slags test for Georgia på hvordan de vil behandle en liten minoritet. Jeg tror at georgerne etterhvert vil oppfatte at svansk ikke er noen trussel mot Georgias eksistens, men mer en berikelse og en språklig arv som de bør ta vare på for sin egen del, mener nordmannen.

IMG_4823 kopi
De 25 meter høye tårnhusene er kjennemerket til Svaneti. Mange av dem er over 1000 år gamle og regnes som middelalderens skyskrapere. Foto: Roy Freddy Andersen.

Richard Bærug har mange planer fremover. Han vil forsette med litteraturkonkurranser. Kanskje de klarer å stable en egen nettavis på bena – på svansk. Eller radiostasjon. Og så er det arbeidet med å få svansk inn i skolen da.

– Folk er ikke spesielt bevisst på bruken av språket. de har vøært utsatt for en såpass landvarig negativ holdning fra høyere hold at mange ikke tror at språket  deres har noen spesiell stor verdi, at det er et annenrangsspråk, at det er en bikkjespråk som ikke kan brukes i alle sammenhenger, kun liksom blant gjetere. Men det er helt feil, det er et veldig rikt språk, det har arkaiske former, har rike former, har mange flere ord til å uttrykke ting i visse sammenhenger enn andre språk.

Hjemme hos familien Pilpani hever Vakhtang glasset for å skåle og takke for hjelpen de har fått. 

– Nordmannen er som sendt fra Gud, mener han.

Og nå skal det feires.

Pencil.no

Journalist Roy Freddy Andersen
Twitter: @royconradi
Tel: +47 9061 0530