WIEN (NRK) Torsdag 12. februar 2015 var det så til de grader pomp og prakt i Wien da det årlige operaballet gikk av stabelen. Her er innslaget jeg laget til NRK Urix på Lørdag.
Hør innslaget på NRKs nettradio her.
Eller ved å klikke her:
Her har dere teksten i innslaget:
Det er den russiske stjernesopranen Aida Garifullina som bokstavelig talt åpner ballet.
En av verdens mest påkostede og glamourøse fester er i gang. Det er torsdag kved og fem tusen stivpyntede mennesker er på vei inn dørene her ved Statsoperaen i Wien. Foran meg ved hovedinngangen ruller hestekareer og limousiner inn. Ved den røde løperen blinker blitsene. Og de kritthvite tanngardene.
Velkommen til det legendariske Operaballet. Her er den politiske, økonomiske og kulturelle eliten i Østerrike samlet, alle som betyr noe. Eller som drømmer om eller strever etter det. Det er gull, glitter, påkostede ballkjoler, champagne, sjaketter og flosshatter.
Irina Gorgowich og Nena Rankowich har øvd på dansestegene og skal på ball for første gang.
«En gang i livet må man dra og se Operaballet. Det er veldig vakkert, jeg tror dette er drømmen til alle jenter og kvinner…»
Eller som denne kvinnen i paljettkjole sier det:
«Jeg er sikker på at det kommer tiol å bli en vakker kveld fordi det er sjelden at vi har så vindunderlige arrangementer som Operaballet. Det er så berømt, men også så tradisjonelt. Det er en sjeldenhet vi trenger å ta vare på i Europa.»
Det hele er på flere måter en reise til en annen tid. For under den blankpussede og glatte fasaden, finner vi dype historiske røtter. Og kanskje en lengsel etter en annen tid, til da Østerrike var en av de helt store verdensmaktene.
«Det er et symbol på imperial gode gamle tider, et symbol på makten som Habsburg-morarkiet hadde i tidligere tider. Det er en slags link mellom gamle dager og nåtid.»
Det sier historieprofessor Martin Scheutz. Han tar oss med 200 år tilbake i tid, til 1815.
Napoleon og Frankrike er nedkjempet. Mens krigsstøvet legger seg over Europa, samles konger, ministere og diplomater i Wien, i keiserens by, I Habsburg-morarkiets høyborg, for å tegne et nytt Europakart. Hvordan skulle kontinentet organiseres?
I hele åtte måneder pågikk diplomatiet i Wienerkongressen. Men: Delegasjonene trengte pustepauser. Aristokratiet likte ikke å kjede seg. De trengte fest og moro. Og dermed ble balltradisjonen født.
«Det kostet enormt med penger, men det var nødvendig for å olje i maskineriet og i debattene.»
«Wien-hoffet ble sett på som bærer av den viktigste majesteten i Europa, keieseren. Keiseren så på seg selv som nummer én i hierarkiet blant europeiske monarker. Derfor prøvde de å være rollemodeller for andre konger. De prøvde å imponere folk, men også andre hoff.»
Heller ikke i dag er Operaballet for folk flest. De aller billigste billettene ligger på i overkant av 2000 kroner. Andre punger ut med opp mot en halv million kroner for en losje – slik at man virkelig synes på tv i den mange timers lange direktesendingen på ÖRF.
Andre skuer det hele fra avstand – fra den andre siden av veien.
«Dette er et samfunn vi ikke ønsker å være en del av, vi vil holde oss unna. Å se på holder for oss. Men å delta, vil vi ikke.»
Inne går de rike og velstående i polonese. De skal danse og feste til klokken fem-seks i natt.
Et par kvartaler unna sitter tiggerne og gatemusikantene – de som aldri kommer seg på Operaball.
Mye er forandret i Wien på 200 år.
Men ikke alt.
Her kan dere se ORFs bilder fra den storslåtte åpningen av Opernball 2015:
Follow