WIEN: Han jobber med barn, lærere og læring over hele verden. Nå slår John Joseph (61) alarm: Dataspill på kvelden og elendige leggerutiner ødelegger søvnen til barn og ungdom. Det rammer hukommelsen og læringen.
Han kommer med følgende råd til alle foreldre: Snu på rutinene. Hvis barna skal spilles data, la dem gjøre det på ettermiddagen. Og ta leksene på kvelden.
– Dette er et nytt, stort og voksende problem. Mange sover altfor lite. Det skaper urolige og ukonsentrerte barn og ungdom, og enda verre: De lærer og husker dårligere, slår Joseph fast.
John Joseph, som er fra Australia, har i over 20 år reist verden rundt og undervist elever, foreldre og lærere i hvordan hjernen fungerer og hvordan vi lærer og husker. Han har besøkt over 4000 skoler i over 30 land, laget en rekke utviklingsprogram og har gitt ut flere bøker om hvordan skape et best mulig læringsmiljø for barn og ungdom.
Joseph er alvorlig bekymret for den utviklingen han nå ser og hører fra lærere og helsepersonell:
– Dataspill før leggetid, altfor mye og sterkt lys og forstyrrelser om kvelden og ikke minst manglende ruiner rundt legging, gjør at mange ikke klarer å sove når de skal. Barn trenger mellom 10 og 12 timer søvn for at kroppen og hjernen skal fungere godt og utvikle seg som den skal. Nå ser vi at det vi kaller søvntyver begynner å spise opp barna og ungdommens sovetid, forteller Joseph.
Han mener mange foreldre må være mye mer bevisst hva dataspilling og skjermbruk før legging – og i senga – gjør med barn og ungdom.
– Før gikk vi til sengs da det ble mørkt. Nå har vi kunstig lys som holder oss våkne. Ikke bare fra stadig lysere hus og rom. Vi har skjermer som vi sitter tett på, og lyset fra skjermen påvirker hormonproduksjonen og hvordan hjernen regulerer søvn og våketilstanden.
Men ikke bare det:
– I tillegg er det som skjer på skjermen spennende. Dette er også med på å stimulere hjernen. Det setter i gang en annen hormonproduksjon. De unge får ikke lyst til å legge seg eller å sove.
John Joseph synes det er for lite bevissthet om hvordan dataspill påvirker: Både i våken tilstand og når vi sover prosesserer nemlig hjernen kunnskapen og inntrykkene den får.
– Dataspill ofte er mer underholdende og moro enn skolearbeid, og hjernen liker å jobbe med det den synes er mest underholdende. Både filmer og dataspill er spennende og stimulerende på hjernen. Så skolearbeid ender opp med å bli kjedelig. Hjernen bruker ressurser på å tenke på spillstrategier, neste brett og slike ting, enn det som er viktigere for barnet, nemlig skolen.
– Vil du ha en slutt på dataspill?
– Nei, det vil jeg ikke. Dette er tross alt slik mange blir underholdt i dag. Men man må spørre seg: Når, hvor ofte og hvor mye skal de spille data? Hva slags spill? Og når skal barna gjøre andre ting, leke med andre leker? Spille brettspill, tegne, gjøre lekser, lese bøker – snakke med hverandre og få sosiale ferdigheter? Så dette handler mest om hvordan vi balanserer dette. Jeg mener mange hverdager bør være helt uten dataspill…
Joseph mener foreldre med enkle grep kan gi barna bedre “søvnhygiene”:
- Skal barn og unge spille dataspill, er det best å gjøre dette på ettermiddagen. Gjerne lekser og lesing etter dataspill. Hjernen “sover på ting” – den jobber ofte videre med det siste den har vært opptatt av.
- Slå av skjermer minst én time før man skal legge seg.
- Bli enige med om hvor mye dataspill som er ok. Og når det er lov på spille.
- Lag en søvnplan: Når skal du legge deg? Når skal du stå opp?
- Hva skal du gjøre – og ikke gjøre – før du legger deg? Å drikke brus og spise søtt, løpe rundt i huset og herje – eller å spille data, er ikke måten å sovne lett på.
- Stopp søvntyvene: TV og MP3-spillere som lager lyd og musikk, for mye lys, bråk fra gaten eller naborommene. Men også de indre søvntyvene også: Er det noe som plager barnet ditt, er det naturligvis vanskeligere å få sove.
- Unngå krangling og konflikter med barna før legging. Klare avtaler og faste rutiner er med på å forhindre bråk.
- Gode, faste rutiner før legging: Tannpuss, lesing, godnattklem og av med lyset.
John Joseph viser til internasjonal forskning som er entydig på at søvn i stor grad påvirker evnen til å lagre informasjon og å huske. Nok søvn er derfor viktig for å få gode resultater på skole og jobb. Så lite som 30 til 60 minutter mindre søvn kan påvirke barn og unge hukommelse og læring.
I tillegg viser forskning fra Flinders University at barn som spiller mye rett før leggetid, får nedsatt søvnkvalitet: Jo mer spill, jo mindre sover de, i tillegg til at de våkner lettere og natten og sover mer urolig.
– Vi samler informasjon i løpet av dagen og deler av søvnsyklusen går med til å sortere og finne ut hva som skal lagres og ikke. Mindre søvn gir hjernen mindre tid til å gjøre denne viktige jobben for hjernen. Man må selvsagt ha god input, god læring på dagtid, men søvn er faktisk en del av denne læringsprosessen. Dropper man søvn, går læringen ned, sier Joseph.
I Norge tyder mye på at problemet er like ille som det Joseph varsler om:
– Da vi undersøkte 10.000 elever i videregående skoler i Hordaland, fant vi ut at de sov i gjennomsnitt 6,5 timer – altså om lag to timer under det som er anbefalt. Det viser at de aller fleste ungdommer går med et ganske solid søvnunderskudd, fortalte psykolog og søvnforsker Børge Sivertsen til NRK.no ifjor.
John Joseph har selv jobbet som lærer og som har mastergrad i matematikk og naturfag ved University of South Australia. Joseph tror også at voksne må bli mer bevisst sin skjermbruk på sengen. Og at den sterke belysningen i moderne hjem påvirker apetitten på søvn.
– Det er flott med belyste hjem, men problemet er at vår hjerne er utviklet over millioner av år, og den er vant til at det blir mørkt. Nå er det lyst hele tiden. Så skru lysene ned eller av om kvelden. Bruk dimmeren til å sette et svakere lys. Dermed får hjernen vår mulighet til å tilpasse seg døgnet og gjøre kroppen klar for å sove, forteller John Joseph.
Så mye søvn trenger barn og unge:
1- 3 år: Mellom 11 og 13 timer søvn hver natt.
3-5 år: Mellom 9 og 11 timer
6-12 år: Mellom 10 og 11 timer.
Tenåringer: Mellom 9 og 9,5 timer.
Kilde: Norsk helseinformatikk / Sleep Sister, USA
Follow