Den kalde krigen i Europa er tilbake, og igjen jobber spionene på spreng for å vite mest mulig om hva motparten gjør, tenker og planlegger. Jeg har laget denne etteretningsrapporten fra verdens spionhovedstad nummer én, Wien.
Innslaget ble sendt i NRK P2, Urix på lørdag, 28. februar 2015.
Hør innslaget på NRKs nettradio her.
Eller her:
Her er manuset:
20. august 1983. Adressen er Nussdorferstasse 33. Det er ettermiddag og nok et etterretningsdrama er under oppseiling i verdens ubestridte spionhovedstad. Wien.
Opp gaten mot hvor jeg nå står, litt i utkanten av byens sentrum, kommer den norske byråsjefen i UD, Arne Treholt gående. I all hemmelighet har han reist hit fra Oslo. Snart kommer en mann, og like etter en annen, bort til ham.
Over gaten, bak i en glovarm varebil, sitter to spanere fra Politiets Overvåkningstjeneste og tar det som skal bli et av Norgeshistoriens mest kjente og avslørende fotografier. Svart-hvitt-bildene viser Treholt i samtaler med Aleksandr Lopatin og en gestikulerende Genadij Titov, begge fra den sovjetrussiske etterretningstjenesten KGB.
I dag er KGB-møtestedet her på gatehjørnet borte, men i Wien blomstrer spionvirksomheten som aldri før – helt lovlig. Det er kald krig igjen. Trolig jobber tusenvis av mennesker arbeider med etterretning i diplomatbyen.
Spionasje er ganske normal aktivitet i diplomatiske sirkler, og spioner har alltid valgt Wien som en møteplass på grunn av lovene her. Det er som en gratis lunsj.
Wien med sin beliggenhet ved grensen mellom øst og vest, nord og sør, byens gode liv og med alle sine tunge internasjonale organisasjoner, har alltid vært som en honningkrukke for etterretningsagenter, forteller Gert René Polli, Østerrikes tidligere etterretningssjef, til NRK.
I 30 år var han i bransjen, før han ga seg for fem år siden. I dag driver han eget firma som hjelper selskaper og organisasjoner med datasikkerhet og med å stoppe industrispionasje.
Men fortsatt spiller utpressing, sex og penger en viktig rolle, forteller ex-etterretningssjef, Polli:
Dette er akkurat de metodene som blir brukt, men det er hundrevis av variasjoner. Spionasje er det mest spennende, men også det det meste skitne man kan drive med.
I Wien bytter skitne penger hender, her har sabotasjeaksjoner og drap blitt planlagt og arresterte agenter blitt utvekslet mellom stormaktene. Mystikken har ligget som et slør over byen, akkurat som skildret i bøker og i filmer. Polli har opplevd spenning, men også den svært dystre siden av tjenesten. En dag ble en etteretningsvenn funnet død i hotellsengen:
Det var en fascinerende tid. Det er hundrevis av historier her. For eksempel hadde jeg en kveld sammen med en god venn av meg, etterretningssjefen i Jordan. Vi hadde det veldig gøy. Han bodde på et av de mest prominente hotellene i Wien. Vi var veldig overrasket da vi fant ham død i sengen dagen etter. På samme tid var det en stor konferanse på hotellet med land fra Midtøsten.
Det summer av stemmer i gangene i FN-bygget hvor Det internasjonale atomenergibyrået IAEA ligger. Norges nye ambassadør til Østerrike, Bente Angell-Hansen, er nettopp ferdig med et av dagens flere møter her. Mye av spionasjen retter seg mot IAEA – og OSSE, som også har hovedkvarter i Wien.
Angell-Hansen har sett mange spionfilmer og lar seg fascinere av mytene. Men hun vet også at virkeligheten er brutal. Den norske ambassadøren jobbet sammen med Arne Treholt på 1980-tallet. Den tidligere utenriksråden innser at hun her i dette bygget ofte har samtaler med personer som jobber for eller rapporterer til etterretningsorganisasjoner.
“Det er helt sikkert. Antallet diplomater i denne byen, og det sier noe om Wien som internasjonal by, er over 17.000. Og at jeg sikkert i det daglige samarbeider med personer som har den bakgrunnen, det ser jeg på som helt uproblematisk. Jeg trenger ikke å vite hvor alle kommer fra.”
Angell-Hansen sier at utenrikstjenesten følger opp én gruppe spesielt. For utspekulerte agenter forsøker å innynde seg hos andre diplomater ved å være hjelpsomme, vennlige og sjarmerende. Den første kontakten virker ofte tilfeldig og uskyldig, og er derfor vanskelig å legge merke til for den som blir utsatt.
“Jeg vil ikke gå noe i detalj på det, men når det gjelder personkontakt, så vil jeg si at de unge er sårbare fordi de er nye”.
De siste årene har hullene og farene for lekkasjer blitt flere – og de blir utnyttet. PST gikk i sin nylige trusselvurdering ut og pekte på Russland og Kina som de to verstingene i klassen. Den norske ambassadøren sier at å bruke ukrypterte mobiltelefoner og datamaskiner nå er som å rope ut av vinduet.
“Vi må legge til grunn at alt som går på åpne linjer, det kan også fremmede lytte til. Så jeg har ikke et allmøte hos meg, uten at jeg begynner med disse spørsmålene her” .
Verdens nest eldste yrke har altså gode kår om dagen, spesielt her.
Og for å omskrive et kjent slagord fra en ganske annerledes by:
What happens in Vienna, does not stay in Vienna.
Follow