WIEN (NRK) De nær ti millioner jøder som en gang levde i Europa, hadde sitt eget språk, jiddish, og sin egen musikk, klezmer. Begge har nesten forsvunnet med jødeutryddelen og emmigrasjonen til Israel, men nå øker interessen for den gamle jødiske kulturen. Vi skal til Wien i Østerrike og til den internasjonale KlezMore-festivalen.
Dette radioinnslaget laget jeg for NRK P2, Urix på lørdag. Det ble sendt 29. november 2014.
Du kan høre innslaget på NRKs nettradio her.
Eller ved å klikke her:
Her er manuset:
Av Roy Freddy Andersen
Det er torsdag kveld på Wallensteinplatz og trafikken durer avgårde på Jägerstasse. Vinteren er kommet til Wien, det er kveld. Det er lite her som vitner om dramaet og den dystre historien som for alltid vil være forbundet med disse områdene. Før krigen bodde det over 200.000 jøder her. Etter Hitlers inntog var det så godt som ingen igjen.
– Jeg mener jiddish og jødisk musikk, blir viktigere og viktigere, sier Ester Wratschko om kulturarven hun ivaretar.
Ned trappen og inne i konsertlokalet Vindobona er det høy stemning. Den internasjonale klesmer-festivalen er i full gang og New York-artisten David Krakauer står på scenen med klarinetten. Han er en av høydepunktene i festen som hyller folkemusikk-kulturen til jødene i det gamle Europa.
Interessen for jødisk historie og kultur er økende mange steder, spesielt fra ikke-jøder. Det merker arrangørene av KlezMore-festivalen her i Wien. Nok en kveld er det fullsatt sal.
Ester Wratscho er med i arrangørstaben. 24-åringen, som ikke selv er jøde, har fått så stor interesse for den jødiske historien i byen at hun i sommer lærte seg jiddish. Så på det gamle tyskklingende jødiske språket forteller hun at oppslutningen rundt festivalen er større enn noen gang, med artister fra hele verden.
Før annen verdenskrig og Holocaust var disse kvartalene og bydelen Leopoldstadt blant de viktigste jødiske områdene i Europa og i verden. Kunstnere, forfattere og vitenskapsmenn som Gustav Mahler, Sigmund Freud, Stefan Zweig, Johann Strauss og mange, mange andre, bidro til å gjøre den gamle keiserbyen til en av de ledende verdensmetropolene.
Så, etter nazistenes inntog, forsvant absolutt alt. Bare noen få hundre jøder overlevde i skjul, 65.000 ble drept i nazistenes gasskamre. Resten klarte å rømme, mange til USA.
David Krakauer er selv jøde. Han har møtt mange mennesker i New York som husker skrekkdagene for 76 år siden.
– Jeg kjenner fortsatt mange jøder fra Wien i 80-årene som flyktet, som så Hitler komme inn i Wien i 1938 og som kan beskrive den dagen i detalj. Det er mektig å kunne komme hit og tilføre positiv energi.
Wien og Østerrike har slitt med å finne ut hvordan de skal forholde seg til det som skjedde her under nazistenes skrekkregime. For, det er en kjensgjerning at mange østerrikere så på landsmannen Hitler som en frigjører og ikke en okkupant i 1938 da Ansluss var et faktum.
Generalsekretær Raimund Fastenbauer i den jødiske foreningen i Wien husker tiden som student på 1960-tallet. Da var det taushet som gjaldt.
Vi lærte ingenting jødeutryddelsen eller nazitiden. Dette var fortsatt for vanskelig til å kunne bli et offentlig samtaletema. Men dette har endret seg. I dag er dette en del av pensum, forteller Fastenbauer.
Det var avsløringen rundt Østerrikes president, Kurt Waldheim, mot slutten av 1980-tallet som vekket landet fra fortielsen. Da kom det frem at FNs tidligere generalsekretær hadde vært SS-offiser under krigen.
Hovedproblemet med antisemittisme i dag er ikke den gammeldagse antisemittismen fra høyresiden, det er fra enkelte grupper på venstresiden i politikken og fra muslimske innvandrere. Dette er vår største bekymring nå.
Fastenbauer og mange med ham tror Wien kunne ha opplevd en merkbar jødisk tilflytning om det ikke hadde vært for de strenge innvandringslovene i Østerrike. De skiller ikke mellom jøder og andre grupper. Generalsekretæren mener det bør gis unntak gitt den helt spesielle og tragiske historien til hans folk. Han tror mange fra øst, utenfor EU, ville ha immigrert til Wien om de hadde kunnet.
– Østerrike har ingen gjennomtenkt politikk overfor jødiske grupper, slik Tyskland har, som tar imot mange jødiske flyktninger fra Russland og Øst-Europa. 350.000 jøder har kommet dit. Men dette har aldri skjedd i Østerrike.
I dag har den jødiske befolkningen i Wien og spesielt i bydelen Leopoldstadt vokst til et sted mellom 10.000 og 20.000. Det finnes egne jødiske barnehager, butikker og hver fredag kveld møter du pyntede hassidik-jøder med den karakteristiske pelshatten Shtreimel på vei til synagogen med familien.
Midt i Leopoldstadt ligger Karmenliterplatz med kulturcafeen Tachles. På scenen i kjellerlokalene har mange av de beste klezmer-musikerne samlet seg til jam-session. Publikum har pakket seg sammen, det er varmt og klamt, og Ester Wratschko synger:
24-åringen er ikke selv jøde – og dermed en del av det paradoksale. For det er nemlig i ikke-jødiske kretser at iveren etter å bevare jiddish og klesmer-musikk er størst. Den viktigste årsaken er at det er for få jøder igjen i Europa til å bære arven videre, mener Raimund Fastenbauer.
I mange hundre år har jiddish, den jødiske kulturen og intrykk fra øst, vært med på å prege den multietniske kulturbyen Wien. Den dag i dag har wiener-dialekten innslag fra jiddish i seg.
Men som Raimund Fastenbauer sier: Det blir aldri som før igjen.
Derfor blir det Ester Wraschko som må minne oss på hva som gikk tapt.
Follow