Tekst og foto: Roy Conradi Andersen i Kyiv/Lviv
Med en skuespillerfar som ble dømt til døden, og som satt i Sachsenhausen, har stortingspolitiker Rasmus Hansson (69) frihetskamp i blodet. Nå har han vært i Ukraina og levert utstyr – som frivillig.
– Jeg er flaska opp med at frihet ikke er noe vi skal ta for gitt. Og at totalitære regimer er noe dritt, sier Rasmus Hansson.
MDG-politikeren har meldt seg som frivillig for Fritt Ukraina. Han var med da organisasjonen gjorde sin 23. leveranse, i mars 2024.
Hansson og fem andre frivillige sørget for å kjøre ned fem biler, 20 droner, syv teodolitter (landmålerutstyr), stridsvester, personlig verneutstyr og reservehjul. Leveransene ble gjort i Lviv og Kyiv.
– Det er en utrolig fin erfaring, dette gjør veldig inntrykk. Det er veldig spesielt å være med på å levere dette personlig og rett til dem som trenger det. Dette er folk-til-folk-hjelp som jeg ser ukrainerne setter stor pris på, sier Hanson.
Han kjørte selv en Toyota Hi Lux de 180 milene fra Oslo til Lviv, gjennom Polen. I Lviv overleverte han bilen og utstyret personlig til mottaksorganisasjonen People’s Self-Defence Lviv.
Møtte soldater og offiserer i felt
Den tidligere partilederen i Miljøpartiet De Grønne var også ute i felt og møtte en ukrainsk luftforsvarsavdeling som skyter ned russiske missiler og angrepsdroner.
Deretter bar det til Kyiv for å møte parlamentsmedlemmer. Og tre bataljoner som Hansson og Fritt Ukraina overleverte biler, droner og teodolitter (landmålingsutstyr) til.
På en snau uke tilbakela han og de andre 280 mil på landeveien.
– Krigen kommer veldig nært på når man får møte de som kjemper helt framme på fremste frontlinje og som har døden rundt seg hele tiden. Å høre deres fortelling er gripende, og jeg har den dypeste respekt for hva disse menneskene er villige til å ofre for seg og oss, sier Hansson.
Frihetskamp går som en rød tråd i Hansson-familien. Bestefaren Michael var president for Nansenkontoret for flyktninger under Folkeforbundet i Geneve.
Faren Knut M. Hansson ble skuespiller, men meldte seg til tjeneste i hjemmefronten da tyskerne angrep Norge i 1940. I 1941 ble han arrestert og satt i Møllergata 19 og på Grini. Etter en stund ble han dømt til døden og sendt til den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i 1943.
– Far slapp heldigvis døden. Han kom hjem til Norge med de hvite bussene i 1945, forteller Rasmus Hansson.
Familien huset flyktninger
Men det stopper ikke der. På slutten av 1950-tallet huset familien Hansson en ungarsk flyktning etter Sovjetunionens brutale nedvalsing av det ungarske opprøret i 1956. Og etter at det samme skjedde i Tsjekkoslovakia i 1968, åpnet familien dørene for en flyktningfamilie derfra.
På 1980-tallet jobbet biologen Rasmus Hansson på Svalbard for Norsk Polarinstitutt. Der ble han kjent med polske forskere, og var med å hjelpe Solidaritet-bevegelsen i Polen de neste årene med penger og utstyr.
– Jeg lærte tidlig hva det russiske regimet er i stand til. Jeg er vant til at det finnes saker det er verd å dø for. Men jeg tror nok mange av dem som er født etter 1960 ikke helt har denne virkelighetsforståelsen, forteller han.
Faren Knut gikk bort i 1994.
– Hva tror du din far ville ha sagt hvis han hadde vært i live og opplevd Russlands invasjon av Ukraina?
Follow