DE JUBLER – ØSTERRIKE SKJELVER

MARIA ALM (VG) Her er bildet, tallene og statistikken som får alpinsupermakten Østerrike til å skjelve i buksene: Etterveksten har stoppet opp, mens Norge kan stå foran en revolusjon.

– Det ser ikke akkurat dårlig ut, nei…

Henrik Kristoffersen (21) gliser der han står sammen med resten av det norske slalåmlaget i skiboden i Maria Alm. Her har de vært samlet siden mandag for å finpusse formen inn mot søndagens slalåm i Kitzbühel. Der er Kristoffersen storfavoritt til å vinne.

(Denne saken sto på trykk i VG papir og ble publisert på vg.no her fredag 22. januar 2016.)

Sist søndag vant han det klassiske slalåmrennet i Wengen, hans fjerde verdenscupseier denne sesongen og hans åttende seier totalt. I en alder av 21 år har han allerede passert Finn Christian Jagge som Norges mestvinnende slalåmkjører.

– Det er ikke noe problem for meg å ha favorittstemplet på meg. Hele livet har jeg fått høre fra fatter’n at kanskje først den dagen jeg står med den store glasskula (verdenscupen sammenlagt), er det noe å forsvare. Så jeg føler at jeg er i angrepsposisjon, jeg…

Det er et voldsomt medietrykk rundt det norske alpintlaget om dagen, etter at Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud og Kristoffersen har rasket med seg hele 12 av 19 verdenscupserier så langt denne sesongen. I går kveld hadde syv utenlandske medieteam reist to timer fra Kitzbühel til Maria Alm for å intervjue Kristoffersen.

Og alle er opptatt av en ting: Hva i all verden er det som skjer i norsk alpinsport?

Østerrikske medier har begynt å studere statistikken. Der ser de at etterveksten i hjemlandet har stagnert kraftig. Mens generasjonen som er født på 1970-tallet, leverte utrolige 189 verdenscupseirer, klarte 1980-tallsgjengen “bare” 63. Men verre er det med 1990-tallskjørerne som nå skulle ha blomstret for fullt.

Her har bare én løper stått øverst på pallen så langt – tre ganger.

Og i søndagens slalåmrenn i Wengen, fikk Østerrike bare to løpere i mål.

Dette skjer mens Norge er i ferd med å få frem en meget sterk generasjon født på 1990-tallet. I søndagens slalåm i Wengen hadde Norge hele fire inne blant de 20 beste!

For nå står nemlig en hel ny generasjon norske alpinister klare for å slå gjennom:

Aleksander Aamodt Kilde (1992), Leif Kristian Haugen (1987), Jonathan Nordbotten (1989), Sebastian Foss Solevåg (1991), Espen Lysdahl (1990), Rasmus Windingstad (1993) har alle markert seg på verdenscuplaget. Og rett bak: Bjørnar Neteland (1991) leder europacupen sammenlagt.

Didier Cuche mener det er prestasjonsangsten som knekker mange talenter fra andre nasjoner. I Norge, derimot, er situasjonen ganske annerledes, mener han. Og det er nettopp at Norge har et lite lag som gjør at forholdene blir særdeles gode for talentutvikling.

– Det som er spesielt, viktig og riktig for de norske er at laget er såpass lite. Løperne kan komme med på laget som veldig unge, få lov til å kjøre og samle erfaring – uten at de må prestere topp med en gang. Det er dette jeg tror er så unikt med Norge, sier Kitzbühel-kongen Cuche til VG i bakken der han har vunnet fem utfor- og ett Super-G-renn.

Han tror den voldsomme konkurransen på lag som Sveits og Østerrike er med på å ødelegge.

– I andre alpinstormakter må man prestere med en gang, hvis ikke er det rett ut og tilbake på europacuplaget. Norge gir utøverne tid til å utvikle seg og samle erfaring i verdenscupen, sier sveitseren til VG.

Aleksander Aamodt Kilde (23) er en annen ung, stjerne på vei opp. I går var han like rask som Aksel Lund Svindal på utfortreningen i Kitzbühel. Han er enig i Didier Cuches analyse av det norske laget. Selv har han blitt veldig godt tatt i mot av Svindal og Jansrud.

– Aksel kommer ofte bort til meg og gi råd og forteller meg hvordan jeg skal tenke, at jeg noen ganger skal ta tiden til hjelp, at jeg ikke må stresse. Sånne ting er utrolig viktig å høre fra noen som er best. De vil oppriktig at jeg skal prestere, så det er veldig oppløftende, forteller han.

Han bruker Svindal og Jansrud som læremestere. I går inspiserte Kilde løypa før rennet sammen med Aksel Lund Svindal:

– Jeg holder meg bak ham, så lar jeg han gå – og så ser jeg hva han gjør, så spør jeg litt innimellom. Men jeg prøver å ikke være for mye attpåklatt.

– Jeg er i en drømmesituasjon. Jeg får stå på ski sammen med verdens beste alpinister, hele året. Det er helt konge. En gang håper jeg at jeg kan vøre en som hjelper de andre.

Den norske landslagssjef Christian Mitter, som selv er østerriker,  mener det ikke bare er organiseringen, men også mentaliteten som kan forklare forskjellen mellom Norge og Østerrike i alpint.

– I Østerrike er det veldig mye fokus på tapene. Hva gikk feil, hvorfor? Det er helt forferdelig. Et veldig fokus på hva som er galt. I Norge er det omvendt: Det er utrolig fokus på det å vinne.

– Jeg sier det alltid: Lysten til å vinne må være større enn angsten for å tape. Der har Norge lykkes bedre enn Østerrike, tror jeg. Idrettskulturen i Norge er mye bedre enn den i Østerrike.

(statistikkene er oppdatert per 22.1.2016)

Follow